Det har idag vært en lavmælt diskusjon blant studentene på LES 230-studiet om hvorvidt bloggene våre bør være lukket eller åpne for innsyn blant allmennheten. Jeg har valgt å ha en åpen blogg foreløpig. Dette fordi jeg tror at bloggen kan være en måte å ha et skole-hjemsamarbeid på. Foreldrene kan få denne adressen og med det se hva vi driver med, på skolen. Kanskje kan de til og med være med på å bidra til at undervisningen blir bedre ved å stille konstruktive spørsmål. Videre kan man treffe andre lærere det ute i verdensveven som har en interesse for lesing som kan bidra, og også kanksje få nye ideer til opplegg de kan bruke i sine klasserom.
Jeg tenker videre at hele poenget med blogg er at den skal være åpen...
Jeg har valgt å skrive at bloggen min foreløpig er åpen. Jeg ser at åpenheten kan være skummel med tanke på at elever og andre kan komme med usakligheter i kommentarfeltet, men jeg velger å tro at de ikke kommer til å gjøre det. Videre kan man i oppleggene komme til å skrive slik at enkeltelever blir gjenkjent. Dette blir det nå viktig for meg at jeg klarer å unngå.
Derfor velger jeg nå å si;
Verden, kom og les og bli opplyst!
H
Er vel å regne som en aldri så liten inntrenger i dette forumet da jeg er en av de "utenforstående" som kan komme med kommentarer utenfor rammene som er satt, men jeg skal prøve å å holde meg til saken. Og litt usikker på om jeg treffer i forhold til målsetningene her, men jeg har nylig fått erfaring med skolesystemet i Australia, og er smått overrasket over leselysten til elevene her nede. Min spede erfaringen stammer fra det man har kalt "book week". En hel uke som i bunn og grunn går ut på stimulere leselysten til elevene, den innbefatter "readers cup", library by lamp light, book week parade osv. Har også forstått det slik at dette er happenings som foregår hver termin. Et godt forslag kunne vært å se på hvordan andre land gjør det (les studietur...?) i forhold til å lesing, både med tanke på motivasjon, kompetanse osv.
SvarSlett