Jeg lovte å komme tilbake til hva som står i Gimse skole sin leseplan. I innledende fase viser leseplanen til hva som står i Kunnskapsløftet om lesing. Det står også beskrevet litt om lesefasene. Videre er planen lagt opp til ulike prosjekter på ulike trinn. På femte trinn står det:
" - lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy"
"- sende til lokalavisa, Barnas side. Bruke skolens hjemmeside" (Leseplan Gimse skole 12.08.08)
Som man kan se står det lite om lesing for prosjektet på femte trinn. Det var dette som var grunnen til at det ble diskusjoner om planen. Jeg kunne tenkt meg en plan som gir tips til litteratur som passer på trinnet. Om strategier man må beherske og bruke på trinnet og videre kunne det selvfølgelig stå noe om hvordan elevene kan vise frem noe av det de har lest.
Nå tilbake til det vi drev med i prosjektet vårt. Som jeg skrev i den første bloggen var høytlesingsstunden en suksess. De gode høytlesingsstundene har en viktig plass i skolen (Wicklund 2009:169). Dette var jo noe vi i aller høyeste grad fikk bekreftet.
Videre ønsker vi logg-skriving. Loggen skulle inneholde Hvem, hva, hvor og når. Dette for å bevisstgjøre leseren. Det skulle skrives logg etter hver leseøkt. Det vi så var at noen elever vegret seg for å lese. De visste at de var nødt til å skrive logg om det etterpå, og skriving er ikke noe som er positivt for endel av mine elever. Som en konsekvens av dette tonet vi ned kravet om logg. Fokuset var på lesingen, og de som har skrivevegring fikk slippe, eller fikk en voksen ved siden av seg som kunne fungere som sekretær. Som en kritikk til meg selv kan jeg si at jeg låste elevene litt når jeg lagde en oppskrift. Som det står i Perlejakten, utgitt av Lesesenteret, bør loggen være et fristed for elevene, hvor de får komme med egne tanker og meninger om teksten (Perlejakten 2005: 20). Tanken med å lage en oppskrift for elevene var å gjøre det lettere for de med skrivevegring, men der traff jeg ikke spikeren på hodet da... Men med skrivehjelp fikk vi noen gode logger, og de elevene som skriver "normalt" hadde god hjelp av "malen". Så alt i alt tror jeg det var riktig å lage mal, siden dette var en introduksjon til loggskrivingen. Videre må vi utvikle at elevene skriver mer om egne tanker i forhold til teksten de leser.
Mandag til onsdag hadde vi skrivestasjoner hvor elevene fikk være forfattere, med meg som sekretær. For å jobbe som forfattere snakket vi om hvordan en forfatter jobber. Nå jobber nok ikke alle forfattere likt, men vi prøvde likevel... Begrepet "Synopsis" ble presentert for elevene. En synopsis er forfatterens arbeidsdokument. Her står det var som skal skje, spenningsmomement, hovedperson, bipersoner osv. Synopsisen er som fortellingens skjellet, så resten av skrivingen blir å legge kjøtt på dette skjelletet.
Det tar lang tid å lage en synopsis. Dette var noe vi fikk erfare. Hele den første uken, ca 4-5 timer, gikk med på å lage en synopsis. Vi fokuserte på hovedpersonene, og på å historien til å drive fremover. Dette var kjempespennende, både for voksne og barn.
Tror dette var det jeg tar med denne gangen. Ny blogg i starten av neste uke.
H
Hei Håkon!!
SvarSlettDu skriver litt om leseplanen ved skolen din. Jeg er helt enig med deg at her burde det ha stått mer om lesestrategier og litteratur som passer for aldersgruppen. I boka Lesing er ……står det at skolens plan bør inneholde hvordan undervisning i leseforståelse skal være og for hvilke lesestrategier elevene skal lære (Lesing er s.59). Det påpekes her at det kan være vanskelig å knytte innlæring av lesestategier til et bestemt trinn pga ulik leseferdighet hos elevene. Dette er jeg ikke helt enig i. Jeg synes at det hadde vært fint om skolen satte opp en plan over hvor fokuset av de ulike lesestrategiene skal ligge. Selvfølgelig tilpasses dette eleven for eksempel ved veiledet lesing, men en plan over dette arbeidet hadde vært suverent for å sikre grundig gjennomgang og modellering av de ulike strategiene på bestemte trinn. Her har vi en jobb å gjøre vi som har gått dette kurset. Vi sitter inne med god kompetanse om lesestrategier og kan lett bidra til å utvikle leseplanene. På min skole har vi kun utarbeidet en leseplan for småtrinnet. Der er veiledet lesing i fokus. Lesestrategier er ikke noe mål i seg selv. I Kunnskapsløftet er bruk av lesestrategier utformet som kompetansemål allerede etter 2.trinn: Elevene skal kunne bruke enkle strategier for leseforståelse. Ser at vi har litt å jobbe med for å få en god leseplan ved min skole også. Et annet element som jeg mener bør være med i leseplanen er utvikling av ordforråd. I følge Lesing er…… er ordforrådet en av de faktorene som har størst betydning for leseforståelsen (Lesing er….s.24).
Du skriver at høytlesingen i første runde var en suksess. Det er viktig at du leser høyt også for eldre elever. I Perlejakten står det mange grunner til at høytlesing er viktig. I tillegg til at høytlesing har en sosial funksjon gir den også elevene gode lesemodeller. Dette gjør at elevene får gode mønstre for utvikling av tekstkompetanse. (Perlejakten s 18). På mitt trinn gjennomførte vi et Leseverksted. Elevene fikk lese i selvvalgt skjønnlitteratur. Vi har brukt bøkene om Tsatsiki som høytlesing siden i høst. Vi holder nå på med bok tre i serien. Mange elever ønsket seg bøker i denne serien til leseverkstedet. Dette som et resultat av gode leseopplevelser i klasserommet. Jeg anbefaler bøkene på det varmeste. De fenger elevene og er utrolig morsom å lese høyt. Vi har også sett filmen om Tsatsiki. Da fikk elevene virkelig kjenne på ulike måter å framstille tekst på. Filmen sto overhodet ikke til forventningene.
Mvh Randi
Jeg leste med stor interesse det du skrev om loggskriving. Noen av dine elever opplevde ikke dette som positivt. Jeg har en helt annen erfaring gjennom mitt leseverksted. Vi skrev logg for første gang. Jeg var skuffet etter første runde med loggskrivingen. Elevene så litt for lett på loggskrivingen. De skrev med ufullstendige setninger og hadde kun korte svar. Det var ikke slik jeg ønsket at det skulle være. Jeg satte da ned kriterier for hvordan jeg ville at loggen skulle se ut. Dette presenterte jeg for elvene. Jeg sa at hvis jeg skulle få innblikk i boka de leste, så måtte de beskrive mer. Ordet fordi ble en gjenganger. Jeg synes at boka var bra fordi…… , jeg tror hovedpersonen er Kasper fordi……jeg tror at pengesekken ble stjålet fordi……….osv. Slik jobbet vi systematisk. Jeg kommenterte loggene og skrev nye ut ifra svarene de hadde. Jeg og elevene har opplevd dette som meget nyttig og lærerikt, også de lese/skrivesvake. Denne måten å jobbe på hentet jeg inspirasjon fra artikkelen ”Den som leser, settes i bevegelse ”av Marianne Lillevangstu i boka Inn i teksten- ut i livet side 20. Vi har også knyttet dette til naturfag. De presenterte veggavisa si om dinosaurer i dag. Der måtte de også bruke fordi i presentasjonen. Nå sporet jeg litt av, men av og til er det viktig og ikke gi opp.
SvarSlettSpennende det du skriver om i skrivestasjonene. Du har åpnet for at skrivingen skulle bli en del av leseprosjektet. Så du om elevene dro paralleller fra forfatterbesøket og høytlesingen i skrivearbeidet sitt? En god leseopplevelse gjør noen ganger noe med oss, og bearbeidingen av inntrykkene kan sitte i lenge etter at lesingen er over (Perlejakten s.21). Erfarte du noe om dette?
Gleder meg til neste bloggpost!
Mvh Randi
Hei Håkon!!
SvarSlettJeg fikk ikke lagt til det jeg skrev som en kommentar. Måtte dele den opp i to. Men det spiller vel ikke noen rolle.
Mvh Randi
Hei Håkon.
SvarSlettJeg lurte litt på hvordan deres leseplan så ut. Vi er midt inne i diskusjonen på skolen vår i forhold til dette. Vi har sett på nasjonale prøver, og ser at vi har mye å jobbe med fremover. Det å lage en plan er et krevende arbeid. Vi hadde besøk av Sture på fellestid, noe som fikk alle til tenke over seg selv og sin praksis som leselærer. Dette var en god start. Vi har nå sittet i plangruppa på skolen å diskutert hvordan vi skel bli bedre, og hvilken plan vi skal ha. Vi har kommet frem til å starte med det vi allerede gjør på de ulike trinnene. Vi skal informere hverandre, slik at alle har et inblikk i det som blir gjort i dag, og se om vi er flinke til å overlappe/bygge videre på hverandre. Vi er også spesielt opptatt av hva som skjer når elevene kommer over på mellomtrinnet. Forventningene til elevene blir større i forhold til lesing, og mye av fellesaktivitetene rundt lesing reduseres radikalt(eks høytlesing). Når vi har en oversikt over dette, skal vi prøve å lage en plan der trinnene bygger på hverandre. Dette blir et omfattende og spennende arbeid. Det jeg ser etter denne oppstarten med planen, er at lærerne på skolen har blitt mer fokusert på lesing i alle fag, og ikke minst viktigheten av å jobbe godt med fagtekster.
Over til ditt prosjekt. Jeg ser at du skriver at enkelte elever med skrivevegring ikke ville skrive logg. Har de fått tilbud om å skrive logg på data? Dette har jeg hatt gode erfaringer med. Der kan en også for de aller svakeste elevene legge inn igangsettere på siden deres i forkant, slik at det letter arbeidet deres. De må da fullføre setningene som står der. Eks. Hovedpersonen i boka er........Jeg synes det var mest spennende da............osv.
Av og til kan elevene vegre seg for loggskriving, ved at de ikke har klart for seg hva som er målet med loggen. Hva ønsker vi med loggskrivingen.
For de som sliter med loggskrivingen kan det også være lurt å bruke dialoglogg, der en kommenterer det de skriver. Som Tønnessen sier i Inn i teksten -ut i livet: kommentarer som gir eleven spesifikk ros og stimulerer til videre tekstarbeid, er viktige for den enkeltes utvikling av leseforståelse og tolkning av tekster(s.40). Her kan en også tilpasse loggen til elevenes nivå, og gi dem utfordringer som passer den enkelte."I skriftlig dialog med eleven bygger læreren den enkeltes tekstkompetanse. Hver enkelte elev får passende utfordringer som gir alle mulighet til å strekke seg, og mestre lesing og leseforståelse i stadig større grad."( Tønnessen s. 44)
Det blir spennende å se ditt videre arbeid Håkon. Hva skal dere gjøre med det dere forfattet sammen? Skal det illustrers? Bli en bok? Lages på data? Tips til neste oppgave: lage en bok av det dere forfattet sammen, der dere lager boka ved hjelp av data eventuelt Power Point.
Litt av hvert kommentarer fra meg Håkon.
Snakkes i morgen:-)
Lykke til videre.
Merete
Hei, Håkon!
SvarSlettJeg har også jobbet en del med loggskriving med elever på 5.-6.trinn. De aller fleste gir uttrykk for at de liker denne aktiviteten, men selvfølgelig ikke alle. Jeg har også valgt å legge noen føringer for loggen, rett og slett for å hjelpe elevene i gang. Jeg bruker "startere", setninger som elevene skal fullføre i loggbøkene sine. Man kan jo si at denne formen for logg ikke er en ordentlig logg, fordi den ikke er så "fri" som en logg burde være - men når vi gir dem slike "startere" er det kanskje en måte å modellere på? Jeg tror elever må ha slike føringer på loggskrivingen i starten, så kan man la dem skrive frie logger etter hvert som de blir vant med arbeidsformen. Jeg ser at noen av de lesesterke elevene på mitt trinn mer og mer går bort i fra startordene, og skriver mer fritt.